Det dukker opp mange utgifter i forbindelse med jobb. Vanligvis er det fradragsrett for disse utgiftene. I stedet for å betale utgiftene selv og kreve fradrag er det imidlertid adskillig mer lønnsomt at arbeidsgiver dekker utgiftene i form av utgiftsgodtgjørelse. Arbeidsgiver kan dekke alle utgifter i forbindelse med jobben skattefritt.

Hva er utgiftsgodtgjørelse? Med utgiftsgodtgjørelse menes ytelser som du som lønnstaker mottar til dekning av kostnader i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller verv. Utgiftsgodtgjørelser dekker normalt bare kostnader som er fradragsberettigede ved ligningen.

Er du lønnsmottaker vil du i selvangivelsen finne kontant lønn oppgitt i post 2.1.1. I tillegg vil du i noen tilfelle finne beløp med andre koder, for eksempel post 2.1.4.

Grunnen til at disse beløpene er nevnt i egen kode er at de står i en annen stilling enn vanlig kontant lønn. Det er snakk om utgiftsgodtgjørelser, altså dekning av kostnader i forbindelse med jobben.

Avis

Fordel ved helt eller delvis fri avis i arbeidsforhold er som utgangspunkt skattepliktig inntekt.

Men har du på grunn av ditt arbeid et spesielt informasjonsbehov, kan arbeidsgiver betale for at du skal få en eller flere aviser levert hjem. I et slikt tilfelle vil normalt bare fordelen ved ett abonnement på en dagsavis være skattepliktig. Holder du selv et abonnement på en dagsavis, vil avisabonnement dekket av arbeidsgiver kunne mottas skattefritt.

Begrunnelsen er at du da allerede har dekket ditt private behov for avis, slik at abonnementet fra arbeidsgiver har ren yrkesmessig interesse. For å dokumentere egen avis, bør du legge frem kvittering på betalt avisabonnement.

Eksempel: En arbeidstaker bosatt i Stavanger holder Stavanger Aftenblad. Fra arbeidsgiver mottar han abonnement på Finansavisen. Det kan han altså motta skattefritt. Hvis arbeidstakeren ikke hadde abonnement på dagsavis, ville et abonnement på Finansavisen fra arbeidsgiver vært å anse som en skattepliktig naturalytelse.

Hvis dekningen er skattefri, skal det ikke innberettes noen fordel. Eventuell skattepliktig fordel skal innberettes. Refunderer arbeidsgiveren arbeidstakerens avisabonnement, er det å anse som dekning av privat utgift. Er det arbeidsgiverens abonnement, behandles det som en naturalytelse.

Betalingskort

Dersom den ansatte har behov for betalingskort (kredittkort) i forbindelse med jobb, er arbeidsgivers dekning av årsavgiften skattefri. Forutsetningen er at den private bruken ikke påfører arbeidsgiver ekstra kostnader.

Briller

Har du legeerklæring på at du trenger databriller, kan din arbeidsgiver skattefritt dekke anskaffelse av spesialtilpassede brilleglass med rimelig innfatning til bruk ved dataskjerm. Forutsetningen er at behovet for slike terminalbriller er bekreftet av sakkyndig lege eller optiker.

Datautstyr

Å låne en PC mv. av arbeidsgiver til hjemmebruk er skattefritt hvis den ansatte har behov for det på grunn av jobb (tjenstlig bruk).

DATAUTSTYR

Med datautstyr menes her stasjonær PC, bærbar PC, nettbrett, programvare og uselvstendig tilleggsutstyr. Med uselvstendig tilleggsutstyr menes datautstyr som ikke har en selvstendig funksjon uten at det er knyttet opp til datamaskinen, for eksempel skriver. Slikt tilleggsutstyr brukes vanligvis privat, og lån er da skattepliktig. Unntaksvis brukes utstyret først og fremst i forbindelse med jobb, slik at det likestilles med lån av PC. I slike tilfelle vil det ikke ha noe å si at utstyret enkelte ganger også brukes privat.

TJENSTLIG BRUK

Med «tjenstlig bruk» menes all bruk som leder til leveranse av tekster, beregninger, tegninger, timelister til arbeidsgiveren, samt relevant øvelsesbruk.

Dersom du låner datautstyr uten at det er et behov for det i jobben, må du skatte av fordelen. Ytelsen vil være trekk- og avgiftsfri (fri bruk/utlån av kapitalgjenstander uten overdragelse av eiendomsretten), men den skal innberettes.

KJØP AV ARBEIDSGIVERS DATAUTSTYR

Kjøper du datautstyr fra arbeidsgiveren settes lønnsfordelen til differansen mellom markedsverdi og den pris du har betalt for datautstyret. Det kan være vanskelig å vite hva som er akseptabel pris. Av den grunn har skattemyndighetene fastsatt hva du minimum må betale. Kan ikke annen verdi spesifikt dokumenteres, legges følgende markedsverdi til grunn:

• Utstyr mindre enn ett år gammelt: 80 % av opprinnelig kostpris
• Utstyr som er mellom 1 og 2 år: 50 % av opprinnelig kostpris
• Utstyr som er mellom 2 og 3 år: 20 % av opprinnelig kostpris
• Utstyr som er 3 år eller eldre: 500 kroner

Hvis du minst betaler beløpene angitt ovenfor, beregnes det ikke noen fordel ved kjøp av brukt utstyr fra arbeidsgiver. Opprinnelig kostpris er arbeidsgivers kostpris inklusive moms, fratrukket rabatter.

Eksempel: Du låner et nettbrett av arbeidsgiver, kjøpt i juni 2012 for 6.000 kroner. Når du slutter i desember 2014, kan du kjøpe nettbrettet av arbeidsgiver for 1.200 kroner uten noen skattemessig effekt.

Eksempel: Petter skal slutte i jobben og begynne for seg selv og ønsker derfor å overta den PCen han bruker på kontoret. PCen, som snart er tre år gammel, kostet ny 12.000 kroner. Hvis Petter ikke betaler noe, må han skatte av 2.400 kroner.

Hjemmekontor

I disse tider, hvor flere og flere jobber i kontorlandskap, kan et komfortabelt hjemmekontor hvor man kan jobbe uforstyrret en eller flere ganger i uken, være gull verdt. Hvis kontoret kun brukes i forbindelse med jobb, er det også mulig å få noen skattefrie kroner ut av det. En kontorpult i stuen eller på gjesterommet er altså ikke tilstrekkelig.

Såkalt hjemmekontorgodtgjørelse settes til en andel av faktiske kostnader på hele huset, alternativt til et standardbeløp på 1.600 kroner per år.

Dersom du tar utgangspunkt i andel av faktiske kostnader, må du sette deg ned og summere hva huset koster deg per år i forsikring, eiendomsskatt, kommunale avgifter, ytre vedlikehold mv.

Her som overalt ellers er det viktig med dokumentasjon av opplysningene, slik at arbeidsgiver er sikker på at beløpet kan utbetales skattefritt.

Eksempel: Samlede utgifter til ytre vedlikehold, kommunale avgifter, villaeierforsikring, innboforsikring og oppvarming m.v. i løpet av året er 50.000 kroner. Hjemmekontoret utgjør 10 prosent av boligarealet. Som ansatt kan du motta hjemmekontorgodtgjørelse på 5.000 kroner, som tilsvarer en lønnsinntekt på ca. 9.000 kroner, hvis du tjener 500.000 kroner.

Bor du i leid bolig, kan hjemmekontorgodtgjørelsen dekke en andel av betalt husleie. Har du for eksempel betalt 130.000 kroner i husleie, og bruker 10 % av boarealet (eksklusivt) til hjemmekontor, kan arbeidsgiver utbetale 13.000 kroner i skattefri hjemmekontorgodtgjørelse.

Flyttekostnader

Har du fått jobb et annet sted i landet, og av den grunn må flytte, kan arbeidsgiver skattefritt dekke flytteutgiftene.

Flyttekostnader i forbindelse med fratreden fra stilling, eksempelvis ved oppnådd pensjonsalder, er i utgangspunktet ikke fradragsberettiget. Det er bare gjort unntak for pensjonister som må fraflytte tjenestebolig. Flyttekostnader ville uansett også inngå i minstefradraget, slik at det kun ville blitt aktuelt dersom du krevde faktiske utgifter fradragsført i stedet for minstefradraget.

Situasjonen er etter vår vurdering en annen når det gjelder pendling. Flytting hjem må anses som en del av merkostnadene ved å bo borte fra hjemmet.

Reiseforsikring

Dekker arbeidsgiver reiseforsikring som kun gjelder tjenestereiser, er slik dekning helt skattefri. Gjelder forsikringen også på den ansattes fritid, er derimot merkostnaden (så mye forsikring koster ekstra som en følge av at den også dekker fritid) skattepliktig.

Utdanning

Utgifter til kurs og utdanning kan være en svært gunstig naturalytelse. Årsaken er at utgiftene kan bli svært store, og at man normalt ikke vil få fradrag dersom utgiften blir dekket av egen lomme. Økt kompetanse kommer også arbeidsgiver til gode, hvilket øker viljen til å betale utdanningen for den ansatte.

Skattefritaket gjelder dekning av utgifter til blant annet undervisning, eksamensavgift, skolebøker og annet materiell knyttet til utdanningen, reise til undervisningsstedet samt merutgifter til kost, losji og besøksreiser dersom utdannelsen medfører opphold utenfor hjemmet. Kostnadene må dokumenteres. Ettersom også kostnader til utdanning i utlandet kan dekkes, er det svært store beløp det kan bli snakk om å motta skattefritt.

Det er en forutsetning for skattefritaket at utdanningen gir kompetanse som kan benyttes i arbeid hos den nåværende arbeidsgiver. Hvis støtten til utdannelsen gis i forbindelse med avslutning av et arbeidsforhold må utdannelsen gi relevant kompetanse for fremtidige jobber.

Intern utdanning er alltid skattefritt. Dersom utdanningen ikke arrangeres av arbeidsgiver, men eksternt, gjelder enkelte tilleggsvilkår. For ekstern utdanning er skattefritaket begrenset til å gjelde utdanning som ved fulltidsstudier har en normert varighet på inntil fire semestre eller maksimalt 20 måneder. Dette gjelder for hvert ansettelsesforhold. For utdanning på mer enn 2 måneder er det et vilkår at man må ha vært ansatt i heltidsstilling hos den aktuelle arbeidsgiveren i mer enn ett år ved studiets begynnelse. For deltidsansatte kreves tilsvarende lengre ansettelse.

Det er ingen øvre beløpsgrense for dekning av utdannelsesutgifter, og utdannelsen kan tas i Norge eller i utlandet, og gjelde kompetanse både i forhold til nåværende og fremtidig jobb. Hvis det gjelder dekning i forbindelse med en sluttpakke er det en beløpsgrense på 1,5 G. I 2015 vil det si 135.102 kroner.

Tips: Det er mulig å delta på flere kortere kurs som til sammen har varighet på over 20 måneder, såfremt kursene er uavhengige av hverandre. Det vil si at de ikke må bygge på hverandre eller lede til en grad.

Eksempel

Det er ønskelig fra både arbeidsgivers og den ansattes side at den ansatte tar en toårig Master of Management-grad. Studiet koster ca. 70.000 kroner per studieår, som tilsvarer en bruttolønn for den ansatte på 125.448 kroner (hvis toppskatt trinn 1). Dette er noe mer enn arbeidsgiver har råd til, men ved å gjøre en avtale om at den ansatte reduserer lønnen sin med 70.000 kroner, mot at arbeidsgiver dekker utgifter til studieavgift og litteratur, kommer begge ut i pluss. Dette skyldes at arbeidsgiver sparer arbeidsgiveravgift og feriepenger.

Den ansatte:Spart studieavgift:                                                        kr  70.000– redusert lønn (etter skatt på 44,2 %)                    kr   39.060– feriepenger (10,2 % etter skatt)                              kr      3.984
= den ansatte sparer                                            kr    26.956
* Ifølge ferieloven har man kun krav på 4 uker ferie. Da er satsen 10,2 %. Mange har likevel avtalefestet rett til 5 uker ferie. Da vil satsen være 12 %.
Arbeidsgiver:
Spart lønn                                                                      kr   70.000
+ sparte feriepenger                                                    kr       7.140
+ spart arbeidsgiveravgift                                         kr     10.877
– dekket studieutgifter                                                 kr   70.000
= arbeidsgiver sparer før skatt                      kr     18.017


Arbeidsgiver får fradrag for lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og studieutgifter med 27 prosent. Korrigert for denne skatteeffekten vil arbeidsgiver spare 13.152 kroner.

Eksempel på utgiftsoppgave til arbeidsgiver

UTGIFTSOPPGAVETil leder/lønnsavdelingJeg viser til samtale, og ber med dette om å få utbetalt utdanningsstipend for å ta ….   ved høyskolen … i ……Jeg har jobbet heltid i over 12 måneder, og utdannelsen er relevant for jobben min her. Jeg ber derfor om å få utbetalingen trekkfritt, innberettet i kode 818.Mine utgifter:

Skolepenger:
Skolebøker:
Eksamensavgift:
Totalt:

Jeg leverer kvitteringer på utgiftene i etterkant.